«Norge på langs, fra Lindesnes til Nordkapp, er en lang distanse å gå. Likevel, ferden består bare av mange dagsetapper. Hver dag mens jeg var på tur, sa jeg til meg sjøl: Vi er snart i mål!
Det jeg vil huske best fra turen, er de mange gode naturopplevelsene, spesielt skituren over Valdresflye og padling i Barduelva. Fantastisk!
Jeg har fått spørsmål fra mange journalister om hva som var det verste med turen. Denne typen spørsmål liker jeg ikke. For ingenting var verst. Jeg har bare positive erfaringer. Noe var vanskeligere enn andre saker, men ingenting var «verst». Litt kjedelig de gangene høreapparatene mine sviktet og jeg ble totalt døv, for et blunk. Men slike problemer blir som bagateller å regne. De fikk vi fort fiksa. Jeg måtte trekke ei tann da vi kom til Skjervøy, så nå er jeg ei tann mindre enn jeg var da vi startet i Lindesnes.
Turen var enormt lærerik på svært mange måter. Jeg har sett og hørt mye, tatt på mange statuer og minnesmerker. Men det jeg kanskje har dratt mest lærdom av, er vel nødvendigheten av å være tålmodig og avbalansert. Jeg er vanligvis utålmodig. Nå har jeg i alle fall lært litt.
Jeg hadde ikke klart og gått Norge på langs alene. For jeg er jo nesten blind. Jeg har fått enormt mye hjelp og støtte, både av folk i mitt lokalmiljø i Oppdal og av personer jeg har møtt mens vi var på tur. Jeg skylder så mange så stor takk. Jeg står i slik takknemlighetsgjeld til så mange. Spesielt takk til Hans Grøseth, som har vært hovedansvarlig med å planlegge gjennomføringen av prosjektet «Tare på langs», og han har også vært min ledsager det meste av turen. Tusen takk. Til alle. Tare.»
