Signalfjell i Norgnorge

Signalfjell i Norgnorge

At Nord-Norge kan by på vakker natur, har jeg lenge vært klar over. Jeg er helt betatt av landets nordligste landsdel. Nord-Norge er fantastisk. 17. august dro vi til Finnsnes i Lenvik kommune, for å bestige Kistefjellet.

Vi ankom Finnsnes sånn utpå dagen, etter en lang biltur fra hjemme i Oppdal. Da var også været i Troms på sitt nesten aller beste. Temperaturen var som inni en microbølgeovn, sola skinte og vinden blåste ikke mange milimeter pr. sekund. Veien fra bommen og opp til masta på toppen, er nokså dryg, men ikke spesielt tung å gå. I starten bakset vi i brattbakker, men kom snart over skogbandet, og deretter svinger veien slakt. Så godt å spasere og bare sniff duftene av lyng og mark. Vi møtte en ensom syklist, men ellers så vi ikke en skapning, med unntak av en liten harepus som ble vettskremt av å iakta oss. På toppen kunne Osso rapportere om en praktfull utsikt mot Senja og Finnsnes. Jeg kjente på den firske sjølukta. Kistefjellet var virkelig fantastisk. Trolig ett av de flotteste signalfjell vi har besteget sålangt i prosjektet. Så dro vi til Tromsø og  krabba opp Kvitbergfjellet på Kvaløta og deretter Tønsnesvarden, som absolutt var flotte fjell, men ikke blant de finteste jeg har vært på. I Tromsø var vi dessuten mindre heldig med været. Det småregnet nesten konstant, og skodda lå ganske feit på toppene. Men av en eller annen grunn skein sola i noen minutter akkurat da vi ankom masta på toppen, så da fikk Otto tatt fine bilder. Regnet vedvarte riktignok da vi dro videre til Vannnøya i Karlsøy og gikk opp til  vinnmølleparken på Jøvikhumpen, og det regnet kraftig på Skjervøy der vi besteg den lille Stusnesfjellet. Men dårlig vær stopper ikke oss. Til sammen gikk vi i denne omgang  50 km og 2500 hm. Totalt har vi nå besteget 108 signalfjell. Jeg gleder meg til fortsettelsen.