Signaltopper
mandag, 28 august 2017 11:11

Signalfjell 7-11 Mai

Vinteren 2017 er over, og våren er som alltid fin. 7.-11. mai besteg jeg og Otto Teksum Lund 13 signalfjell på øst-, sør- og sørvestlandet.

Først gikk vi opp Røverkollen, en liten og koselig skogstopp på Romsås i Oslo. Veien opp til signalmasta på toppen av kollen, var ikke lang å gå, men stemningsfull og fin. Vi gikk gjennom tett furuskog, og det kvitret og kven fra alskens kjære, små vårkåte skogsfugler. På toppen kunne Otto rapportere om en praktfull utsikt over Oslo. Så dro vi til Skien og gikk opp fjellet Vealøs, som heller ikke var lange stubben, men veldig ettermiddagsfin og trivelig. Det luktet så godt av skog og mark. Mange var på tur denne dagen, så Vealøs er tydeligvis et populært turmål. Deretter gikk vi opp Brunane Drangedal. Den turen var noe småtung å gå, for vi måtte forsere noen kneiker av den typen som fikk mjølkesyra til å hope seg opp i kalvelårene. Her oppe lå det fortsatt noe snø og is, men vårsola varmet godt, og dermed var turen opp til masta aldeles nydelig. I Risør gikk vi opp Heiberg, som var en flott og minitung skogstur. Veien opp til masta var fin og jevn, så her går det an å trille barnevogn eller andre trillesaker. I Vegårdshei gikk vi opp Hovdefjell, som vel lignet mer på en fjelltur. Den var mellomtung å gå, men nokså lang, og på toppen fikk vi virkelig følelse av å være på fjellet. Otto fortalte om en praktfull utsikt til alle kanter. På toppen sto dessuten ei enorm mast som vel må være en av landets største. I Evne gikk vi opp signalfjellene Bertesknappen og Fennefossknipa som begge var lange turer. Ikke fryktelig brattlendte, men dette var fine skogsturer. Vi hadde skogen for oss sjøl, for vi møtte ikke ei sjel. I Flekkefjord gikk vi opp Storestøa, som var en av de fineste turene vi gikk i denne omgang. Veien opp til masta på toppen var ikke bratt, men tilrettelagt for turgjengere. Veien var jevn og god, så her kan rullestolbrukere fint ta seg fram. Været var også aldeles nydelig denne ettermiddagen vi var i Flekkefjord! I Lyngdal gikk vi opp Kaldåsknipa, som heller ikke var lang og tung, men turen var veldig koselig og stemningsfull. Veien opp til masta gikk gjennom tett skog, og det luktet nydelig fra bar og mark. Men på toppen kjente vi sjølukta rive i nasen som en deilig parfyme, for sjøen kunne ikke være langt unna. Sånt er uvant for ei landkrabbe som meg. I Mandal gikk vi opp Huseheia og i Bjerkreim gikk vi opp den fantastisk spennende Urdalsnipa. Jeg har ikke vært på Jæren før, men har forstått såpass at her skal det være flatt og mye stein. Opp Urdalsnipa gikk vi først gjennom kulturlandskap, men så ble landskapet steinete og ulendt, så vidt jeg kunne erfare. Spesielt å stå ved masta på toppen og skue utover mot Jæren. I Gjesdal gikk vi opp Vølstadnuten som jeg tror må være den desidert fineste av turene vi gikk nå. Veien fra bommen og opp til masta på toppen var ikke så lang, men spennende og fin. Vi gikk gjennom variert kulturlandskap med brekende sauer på alle kanter. Og i Eigersund besteg vi Store Skykula som iallfall ble noe spesiell. Veien opp til masta er asfaltert, og på toppen har Forsvaret noen installasjoner. Å komme i nærheten av radaranlegget var både nifst og litt spennende. Heldigvis møtte vi ingen grønnkledde.

Vi besteg 13 signalfjell på 5 dager. Til sammen gikk vi omkring 100 km og forserte 4100 høydementer. Dette fin og spennende uke.

Lest 118 ganger Sist redigert tirsdag, 29 august 2017 21:39

Boka mi

Tareboka bilde web2

"Hvorfor sitte inne når alt håp er ute?"

Siste bilder - Signalfjell

Siste video